Fa la la la la la la la laaaaaaaa....

Nå begynner min favorittid å nærme seg. Jeg har allerede skiftet bakgrunnsbilde på macen, slik at ventetiden ikke virker så lang. Om ikke lenge kommer jeg til å oppsøke Marshall's Refuge i Ungoro Crater (jepp; basert på Ngorogoro Crater i Tanzania) og sette meg i hulen og suge til meg julestemning.

En liten kombinasjon av to av mine favoritter: julen og World of Warcraft. I tillegg til at julen sniker seg nærmere, begynner utgivelsen av WoW: Cataclysm å vinke i horisonten. Man gleder seg stort, og var tidlig ute (august - før utgivelsesdatoen var kjent) og fikk forhåndsbestilt et stk. Collectors Edition. Hurra!

Jeg roter meg bort... i dag var det julen jeg skulle skrive om... Mange spør meg hvordan jeg, som jobbe i butikk, kan være så glad i julen. Hva kan jeg si? Julen har ikke mistet sin magi for meg. Det er noe spesielt med lysene og pynten og stemningen (hvis man leter langt nok inne). Til og med de mest hardbarkede grincher kan ikke få meg ut av julestemningen. Alt for mange lar seg stresse - hvorfor skjønner jeg bare ikke. Er det noe å stresse med? Hvorfor ikke bare la seg flyte med strømmen og nyte årstiden? I fjor var vi til og med så heldige at det var snø - et uvanlig syn her i Bergen.

Og maten... la oss ikke glemme maten. Deilig pinnekjøtt, som man bare må smake på før julaften. Lukten av mat som får munnen til å svømme, blander seg med lukten av juletre og stearinlys. Julemusikk på øret og grønnsåpe i bøtten. Nei, kom igjen, folkens! Det er ikke nødvendig å stresse sånn.

Merket for livet

Da var dagens tatoveringsøkt over, og jeg må si at jeg er meget fornøyd med resultatet. Tenk at man har så flinke venner som Mai-Linn, som klarer å lage sånne flotte kunstverk?!

Sånn er det her...

Når man ikke har bedre ting å ta seg til...

Natt-papegøyen fra New Zealand...

Jepp.  Jeg har mast mye om denne på Facebook, og nå har turen kommet til bloggen. Denne fuglen må være en av min absolutte favoritter... For de av dere som ikke har lest eller sett "Last Chance To See" er nok dette en relativt ukjent fugl, og hadde det ikke vært for "Last Chance To See", ville det nok vært en fugl som ingen noensinne ville kunne stifte bekjentskap med igjen. Jeg snakker selvfølgelig om kakapoen.

Navnet kakapo betyr "natt-papegøye" på maorienes språk, og det dreier seg altså om en stor og tung nattaktiv papegøye. Som ikke kan fly. Og som har glemt at den ikke kan fly. Ryktene sier at når kakapoen blir skremt (noe som skjer svært sjelden), kan den finne på å løpe opp i nærmeste tre og kaste seg ut i luften, for så å "fly som en murstein og lande i en lite elegant haug på bakken".

Når jeg sier at den ikke blir skremt veldig ofte, så er det rett og slett fordi den ikke vet at den burde bli skremt av mennesker eller katter eller andre dyr som kan finne på å skade den. Du skjønner... kakapoen utviklet seg på New Zealand, hvor det ikke naturlig fantes rovdyr som truet den, før menneskene ankom og tok med oss kjæledyr og røyskatter og rotter, som sakte men sikkert tok kverken på kakapoene.

Da den første "Last Chance To See"-ekspedisjonen fant sted i 1988, fantes det kun 40 eksemplarer igjen, på to små øyer utenfor kysten av New Zealand. Vi hadde klart å utrydde den fullstendig på fastlandet. Der det før hadde levd mange tusen flygeudyktige papegøyer var det nå tomt. Helt tomt. Ingen. Nada. Heldigvis for kakapoen hadde en liten gruppe mennesker innsett hvor dette kom til å ende, og startet arbeidet med å redde denne unike fulgen fra fullstendig utryddelse. På den bitte lille øya Codfish Island hadde denne gruppen satt opp sin hovedbase, fjernet alle trusler og satt ut eksemplarer fra naboøya Stewart Island. Totalt hadde de da 40 kakapoer under oppsikt på øya, samtidig som de lette etter flere på Stewart Island. Håpet var lite, men det var der - Den svarte rødstrupen (i mangel av bedre norsk navn; Black Robin på engelsk) - var tross alt på bedringens vei, etter at verdens totale populasjon på hele
fem -5- fugler (hvorav to hunner, og kun én reproduserende hunn) hadde blitt samlet inn... Per i dag finnes det 250 svarte rødstruper.

Hmm... i alle fall... Etter at "Last Chance To See"-programmet omtalte prosjektet, ble det innvilget pengestøtte, og prosjektet har pågått helt til nå. Da "Last Chance To See - in the footsteps of Douglas Adams" besøkte Codfish Island på nytt i 2009 var det totale antallet kakapoer oppe i 90, og per i dag er det rundt 120 eksemplarer på Codfish og Stewart.

I dag har det blitt mer oppmerksomhet rundt kakapoen og prosjektet på Codfish Island, og det finnes til og med en kakapo-kjendis: Sirocco. Sirocco ble oppfostret av mennesker, og er dermed av den tro at han selv er et menneske. Ikke en helt lur ting, kanskje, med tanke på videreføring av slekten, men det er ikke til å nekte for at han er en god talsfugl for kakapoenes sak. Sirocco har en side på Facebook, der han kommer med jevnlige oppdateringer, i tillegg til de oppdateringene som publiseres på prosjektets egne nettsider.

En liten ting helt til slutt: Har du ikke sett "Last Chance To See" med Stephen Fry og Mark Carwardine enda (det gikk på NRK i høst), så finn et sted du kan se serien. Det er 6 episoder, som hver tar for seg en truet dyreart, og er -synes jeg- noe av det viktigste som har blitt laget for TV på lenge. Amazon.co.uk selger serien på DVD. Jeg vurderer seriøst å gå til anskaffelse av DVDen.

I'm baaack!

Da var jeg hjemme igjen fra Stockholm, og jeg hadde en veldig koselig tur, med litt mer shopping enn det kredittkortet mitt egentlig tålte... Jeg må si at Sheraton var et meget akseptabelt hotell, men det hadde for min del vært helt greit om de hadde droppet hele Stockholm Open-greien (tennis, for dem som ikke er helt opplyst på det området). Det var litt skummelt å bli møtt med et smell - elle popp, hvis man visste hva det var - og "Hi! I'm Roger Federer and I love to serve" hver gang man gikk inn i heisen. Men de hadde gode drinker i baren.

Langs vår vandring i Gamla Stan kom vi over en fantastisk liten (bitte liten, faktisk) butikk som solgte julepynt og nips og andre pynteting. For de som kjenner meg er det opplagt at jeg hadde tatt et steg inn i himmelen. Jeg har jo tidligere gitt uttrykk for skuffelse over at Disney Store ikke har filial i Stockholm, i alle fall ikke som jeg kunne finne, men i denne butikken solgte de altså Disney julepynt. Jeg slo på stortrommen og kjøpte meg hele tre figurer til å henge på juletreet: Blygen fra "Snøhvit og de syv dvergene", Dumbo og Jaq og Gus-Gus fra "Askepott". Fantastisk julepyntserie fra Enesco: "Disney traditions". Hadde vært alldeles fantastisk å ha fullt sett av dvergene, men jeg aner ikke om de selger dem noen steder her i Norge, og har enda ikke klart å finne en nettbutikk som selger dem en og en. De er dessverre såpass dyre at jeg ikke kan kjøpe alle på en gang.

Jaq og Gus-Gus

Blygen

Dumbo

De hadde mange andre figurer som jeg godt kunne tenke meg. Cogsworth og Lumiere fra "Skjønnheten og Udyret", for eksempel. Denne filmen, klassiker nummer 30, har forresten blitt gitt ut på ny på dvd nå. Hurra. Gjett hva Synnøve ønsker seg... denne gangen skal jeg faktisk klare å gå til anskaffelse av et eksemplar - ikke vente til den ikke lenger er på markedet, slik jeg gjorde forrige gang... Og Timmy Gresshoppe...

Hmm... noen vil kanskje påstå at jeg har et usunt forhold til Disney, men sammenlignet med det som sendes av tegnefilmer og barneprogrammer nå om dagen, er Disney å foretrekke. Big time! (Hvor gammel høres jeg ut nå?) Må innrømme at jeg er mest glad i de filmene som kom før "Pocahontas" (1995), men det er jo noen av de nyere klassikerne som er verdt å se, som "Lilo & Stitch", "Sjørøverplaneten" og "Min bror bjørnen". Og den aller siste, "Prinsessen og frosken", var jo ikke å forakte, den heller. Men ikke spør meg om en favorittfilm, for det klarer jeg ikke å velge. Kommer helt an på dagsformen. "Robin Hood" er jo et mesterverk, og "Bambi" så klart, men den jeg husker best fra da jeg var liten, og ventet mest på at den skulle komme på DVD var Fantasia fra 1940. Fantastiske animasjoner og nydelig musikk. At den er så lite kjent som den er, ja det er intet mindre enn en skam!

Høstens første snøfall!

I går falt høstens første snø. Hurra! Nå vil jeg ikke ha noe surmulig fra dere pyser som ikke klarer å kose dere i under 25 grader... Snøen er fin, og det knaser så fint når man går på den. Dessuten er det herlig å komme inn i varmen og kjenne kulden i kinnene etter å ha vært ute. Har du noen gang vært ute om kvelden mens det er stjerneklart, og det er snø i tillegg? Da er det stjerner både på himmelen og på bakken. Noe av det fineste jeg vet. Og så lukter det så godt med snø og kaldt.

Og for de som ikke liker å være ute når det snør: sett deg i sofaen med en god bok og en kopp med kakao og krem. Det blir ikke bedre. Eller du kan bake. Kake, eller småkaker, eller du kan begynne på julebaksten - det er jo tross alt bare to måneder igjen. Jeg laget kake i går. Blå sjokoladekake. Til min kjære mamma som har bursdag i dag. Andre forsøket med marshmallowfondant. Det gikk sånn tålig bra. Mye raskere denne gangen, for jeg fikk smeltet marshmallowsene i mikroen. Det tok hele et og et halvt minutt, fremfor en halv time forrige gang. Hmm... Blir nok en gjenganger, dette her. Jeg liker å bake. Hmm... det høres litt ut som en barnebok. "Jeg liker å bake. Øyvind baker også. Vi baker en kake sammen." Bare at vi ikke baker en kake sammen, for jeg bakte mens han var på fotballkamp.

Jeg skulle gått ut og bygget snømann nå, hadde det ikke vært for at det står en svær polsk varebil utenfor på plassen. 

Ferie!!!!

Da har uken klart å komme seg rundt til søndag igjen, og jeg har kommet godt i gang med feriens første helg. Dette er virkelig noe jeg trengte. Etter en lang og slitsom skolestart er det utrolig digg med to uker der jeg ikke trenger å tenke på noe som helst jobbrelatert. Og når jeg kommer tilbake på jobb er jeg forhåpentligvis opplagt og klar for å begynne på julen...

Så hva kan man finne på mår man har ferie? Jeg skal leste webtegneseriene mine, kanskje tegne litt selv, spille litt og se om jeg kan finne noen å være litt sosial med. Kanskje jeg til og med kan klare å få orden på kontoret? Nå ser det helt bombet ut her inne, og for å være helt ærlig syns jeg ikke noe særlig om det.

Om en uke skal jeg i alle fall til Stockholm en liten tur. Bare fredag til søndag, men det blir et greit avbrekk fra hverdagen. Jeg er litt skuffet over at de ikke har Disney Store der, for jeg hadde hatt lyst å kikke på julepynt. Men men... jeg klarer meg vel uten. Kanskje jeg kommer meg til London eller Paris neste år, og da skal jeg helt klart kikke etter - skjønt... jeg må vel da reise rundt denne tiden for å finne julepynt i butikkene. Hmm... Kanskje de har Disney Store i Cardiff?