Fa la la la la la la la laaaaaaaa....

Nå begynner min favorittid å nærme seg. Jeg har allerede skiftet bakgrunnsbilde på macen, slik at ventetiden ikke virker så lang. Om ikke lenge kommer jeg til å oppsøke Marshall's Refuge i Ungoro Crater (jepp; basert på Ngorogoro Crater i Tanzania) og sette meg i hulen og suge til meg julestemning.

En liten kombinasjon av to av mine favoritter: julen og World of Warcraft. I tillegg til at julen sniker seg nærmere, begynner utgivelsen av WoW: Cataclysm å vinke i horisonten. Man gleder seg stort, og var tidlig ute (august - før utgivelsesdatoen var kjent) og fikk forhåndsbestilt et stk. Collectors Edition. Hurra!

Jeg roter meg bort... i dag var det julen jeg skulle skrive om... Mange spør meg hvordan jeg, som jobbe i butikk, kan være så glad i julen. Hva kan jeg si? Julen har ikke mistet sin magi for meg. Det er noe spesielt med lysene og pynten og stemningen (hvis man leter langt nok inne). Til og med de mest hardbarkede grincher kan ikke få meg ut av julestemningen. Alt for mange lar seg stresse - hvorfor skjønner jeg bare ikke. Er det noe å stresse med? Hvorfor ikke bare la seg flyte med strømmen og nyte årstiden? I fjor var vi til og med så heldige at det var snø - et uvanlig syn her i Bergen.

Og maten... la oss ikke glemme maten. Deilig pinnekjøtt, som man bare må smake på før julaften. Lukten av mat som får munnen til å svømme, blander seg med lukten av juletre og stearinlys. Julemusikk på øret og grønnsåpe i bøtten. Nei, kom igjen, folkens! Det er ikke nødvendig å stresse sånn.