Jul!

Nå begynner julen å nærme seg med stormskritt, og jeg er nesten ferdig med alle forberedelsene. Julekakene er bakt

og treet ble pyntet på søndag sammen med Diana. Alt er som det skal være.

Jeg glemte selvfølgelig ikke Disney-julepynten jeg kjøpte i Stockholm:

Alt i alt må jeg si meg fornøyd med resultatet. Da jeg kjøpte treet var det et fantastisk flott og tett tre, men da jeg satte det opp hjemme var det flatt på ene siden. Hmm... hva har skjedd i mellomtiden? Jeg har noen spekulasjoner, men jeg vet ikke noe sikkert, så jeg skal ikke legge ut om mine mistanker.

Alle gavene er kjøpt/laget og pakket inn, nå gjenstår det bare å få levert dem ut. Det kan kanskje bli litt vanskelig å få til uten å stresse i siste liten, for jeg skal jobbe til halv elleve i morgen - og da er det nok begynt å bli for sent å legge ut på tur rundt i Bergensområdet. På torsdag (lillejulaften, hurra!) jobber jeg riktig nok bare til fem, men dagen før dagen er det mye som må ordnes, og så må jeg jo få med meg Grevinnen og Hovmesteren, og eventuelt Grimm og Gru. Gleeeder meg! Er veldig fornøyd med mange av gavene jeg har funnet i år, synes jeg har vært flink å komme på gode idéer.

Uansett... det ordner seg nok til sist. Det er ingenting å stresse over. Det tror jeg veldig mange glemmer. Stop and smell the roses, som de over vannet sier. Det er kanskje ikke så mange roser å lukte på akkurat nå, sier du kanskje, men prøv å kjenne litt på lukten av kald luft og snø. Eller ta en kikk ut av vinduet og se på hvordan diamantene glitrer på bakken. Nyt synet av småfuglene som prater på fuglebrettet, eller neket, hvis du er så heldig å ha et sånt et. Tenk på all den gode maten som vi skal få lov til å proppe i oss. Herlig! Jeg sier det igjen: Jeg gleeeeeeeder meg!

Cataclysm

Da var World of Warcraft: Cataclysm live and kicking :) Tok meg bare 45 minutter å logge meg på. Heh. Men nå er jeg på, og har fått hentet meg Lil' Deathwing, som er collectors edition-kjæledyret. Jeg skal ikke spille mye i kveld - det er tross alt jobb i morgen tidlig. Men en liten runde tror jeg nok at jeg må ha. Bare for å kunne si at jeg har gjort det ;P

Fa la la la la la la la laaaaaaaa....

Nå begynner min favorittid å nærme seg. Jeg har allerede skiftet bakgrunnsbilde på macen, slik at ventetiden ikke virker så lang. Om ikke lenge kommer jeg til å oppsøke Marshall's Refuge i Ungoro Crater (jepp; basert på Ngorogoro Crater i Tanzania) og sette meg i hulen og suge til meg julestemning.

En liten kombinasjon av to av mine favoritter: julen og World of Warcraft. I tillegg til at julen sniker seg nærmere, begynner utgivelsen av WoW: Cataclysm å vinke i horisonten. Man gleder seg stort, og var tidlig ute (august - før utgivelsesdatoen var kjent) og fikk forhåndsbestilt et stk. Collectors Edition. Hurra!

Jeg roter meg bort... i dag var det julen jeg skulle skrive om... Mange spør meg hvordan jeg, som jobbe i butikk, kan være så glad i julen. Hva kan jeg si? Julen har ikke mistet sin magi for meg. Det er noe spesielt med lysene og pynten og stemningen (hvis man leter langt nok inne). Til og med de mest hardbarkede grincher kan ikke få meg ut av julestemningen. Alt for mange lar seg stresse - hvorfor skjønner jeg bare ikke. Er det noe å stresse med? Hvorfor ikke bare la seg flyte med strømmen og nyte årstiden? I fjor var vi til og med så heldige at det var snø - et uvanlig syn her i Bergen.

Og maten... la oss ikke glemme maten. Deilig pinnekjøtt, som man bare må smake på før julaften. Lukten av mat som får munnen til å svømme, blander seg med lukten av juletre og stearinlys. Julemusikk på øret og grønnsåpe i bøtten. Nei, kom igjen, folkens! Det er ikke nødvendig å stresse sånn.

Merket for livet

Da var dagens tatoveringsøkt over, og jeg må si at jeg er meget fornøyd med resultatet. Tenk at man har så flinke venner som Mai-Linn, som klarer å lage sånne flotte kunstverk?!

Sånn er det her...

Når man ikke har bedre ting å ta seg til...

Natt-papegøyen fra New Zealand...

Jepp.  Jeg har mast mye om denne på Facebook, og nå har turen kommet til bloggen. Denne fuglen må være en av min absolutte favoritter... For de av dere som ikke har lest eller sett "Last Chance To See" er nok dette en relativt ukjent fugl, og hadde det ikke vært for "Last Chance To See", ville det nok vært en fugl som ingen noensinne ville kunne stifte bekjentskap med igjen. Jeg snakker selvfølgelig om kakapoen.

Navnet kakapo betyr "natt-papegøye" på maorienes språk, og det dreier seg altså om en stor og tung nattaktiv papegøye. Som ikke kan fly. Og som har glemt at den ikke kan fly. Ryktene sier at når kakapoen blir skremt (noe som skjer svært sjelden), kan den finne på å løpe opp i nærmeste tre og kaste seg ut i luften, for så å "fly som en murstein og lande i en lite elegant haug på bakken".

Når jeg sier at den ikke blir skremt veldig ofte, så er det rett og slett fordi den ikke vet at den burde bli skremt av mennesker eller katter eller andre dyr som kan finne på å skade den. Du skjønner... kakapoen utviklet seg på New Zealand, hvor det ikke naturlig fantes rovdyr som truet den, før menneskene ankom og tok med oss kjæledyr og røyskatter og rotter, som sakte men sikkert tok kverken på kakapoene.

Da den første "Last Chance To See"-ekspedisjonen fant sted i 1988, fantes det kun 40 eksemplarer igjen, på to små øyer utenfor kysten av New Zealand. Vi hadde klart å utrydde den fullstendig på fastlandet. Der det før hadde levd mange tusen flygeudyktige papegøyer var det nå tomt. Helt tomt. Ingen. Nada. Heldigvis for kakapoen hadde en liten gruppe mennesker innsett hvor dette kom til å ende, og startet arbeidet med å redde denne unike fulgen fra fullstendig utryddelse. På den bitte lille øya Codfish Island hadde denne gruppen satt opp sin hovedbase, fjernet alle trusler og satt ut eksemplarer fra naboøya Stewart Island. Totalt hadde de da 40 kakapoer under oppsikt på øya, samtidig som de lette etter flere på Stewart Island. Håpet var lite, men det var der - Den svarte rødstrupen (i mangel av bedre norsk navn; Black Robin på engelsk) - var tross alt på bedringens vei, etter at verdens totale populasjon på hele
fem -5- fugler (hvorav to hunner, og kun én reproduserende hunn) hadde blitt samlet inn... Per i dag finnes det 250 svarte rødstruper.

Hmm... i alle fall... Etter at "Last Chance To See"-programmet omtalte prosjektet, ble det innvilget pengestøtte, og prosjektet har pågått helt til nå. Da "Last Chance To See - in the footsteps of Douglas Adams" besøkte Codfish Island på nytt i 2009 var det totale antallet kakapoer oppe i 90, og per i dag er det rundt 120 eksemplarer på Codfish og Stewart.

I dag har det blitt mer oppmerksomhet rundt kakapoen og prosjektet på Codfish Island, og det finnes til og med en kakapo-kjendis: Sirocco. Sirocco ble oppfostret av mennesker, og er dermed av den tro at han selv er et menneske. Ikke en helt lur ting, kanskje, med tanke på videreføring av slekten, men det er ikke til å nekte for at han er en god talsfugl for kakapoenes sak. Sirocco har en side på Facebook, der han kommer med jevnlige oppdateringer, i tillegg til de oppdateringene som publiseres på prosjektets egne nettsider.

En liten ting helt til slutt: Har du ikke sett "Last Chance To See" med Stephen Fry og Mark Carwardine enda (det gikk på NRK i høst), så finn et sted du kan se serien. Det er 6 episoder, som hver tar for seg en truet dyreart, og er -synes jeg- noe av det viktigste som har blitt laget for TV på lenge. Amazon.co.uk selger serien på DVD. Jeg vurderer seriøst å gå til anskaffelse av DVDen.

I'm baaack!

Da var jeg hjemme igjen fra Stockholm, og jeg hadde en veldig koselig tur, med litt mer shopping enn det kredittkortet mitt egentlig tålte... Jeg må si at Sheraton var et meget akseptabelt hotell, men det hadde for min del vært helt greit om de hadde droppet hele Stockholm Open-greien (tennis, for dem som ikke er helt opplyst på det området). Det var litt skummelt å bli møtt med et smell - elle popp, hvis man visste hva det var - og "Hi! I'm Roger Federer and I love to serve" hver gang man gikk inn i heisen. Men de hadde gode drinker i baren.

Langs vår vandring i Gamla Stan kom vi over en fantastisk liten (bitte liten, faktisk) butikk som solgte julepynt og nips og andre pynteting. For de som kjenner meg er det opplagt at jeg hadde tatt et steg inn i himmelen. Jeg har jo tidligere gitt uttrykk for skuffelse over at Disney Store ikke har filial i Stockholm, i alle fall ikke som jeg kunne finne, men i denne butikken solgte de altså Disney julepynt. Jeg slo på stortrommen og kjøpte meg hele tre figurer til å henge på juletreet: Blygen fra "Snøhvit og de syv dvergene", Dumbo og Jaq og Gus-Gus fra "Askepott". Fantastisk julepyntserie fra Enesco: "Disney traditions". Hadde vært alldeles fantastisk å ha fullt sett av dvergene, men jeg aner ikke om de selger dem noen steder her i Norge, og har enda ikke klart å finne en nettbutikk som selger dem en og en. De er dessverre såpass dyre at jeg ikke kan kjøpe alle på en gang.

Jaq og Gus-Gus

Blygen

Dumbo

De hadde mange andre figurer som jeg godt kunne tenke meg. Cogsworth og Lumiere fra "Skjønnheten og Udyret", for eksempel. Denne filmen, klassiker nummer 30, har forresten blitt gitt ut på ny på dvd nå. Hurra. Gjett hva Synnøve ønsker seg... denne gangen skal jeg faktisk klare å gå til anskaffelse av et eksemplar - ikke vente til den ikke lenger er på markedet, slik jeg gjorde forrige gang... Og Timmy Gresshoppe...

Hmm... noen vil kanskje påstå at jeg har et usunt forhold til Disney, men sammenlignet med det som sendes av tegnefilmer og barneprogrammer nå om dagen, er Disney å foretrekke. Big time! (Hvor gammel høres jeg ut nå?) Må innrømme at jeg er mest glad i de filmene som kom før "Pocahontas" (1995), men det er jo noen av de nyere klassikerne som er verdt å se, som "Lilo & Stitch", "Sjørøverplaneten" og "Min bror bjørnen". Og den aller siste, "Prinsessen og frosken", var jo ikke å forakte, den heller. Men ikke spør meg om en favorittfilm, for det klarer jeg ikke å velge. Kommer helt an på dagsformen. "Robin Hood" er jo et mesterverk, og "Bambi" så klart, men den jeg husker best fra da jeg var liten, og ventet mest på at den skulle komme på DVD var Fantasia fra 1940. Fantastiske animasjoner og nydelig musikk. At den er så lite kjent som den er, ja det er intet mindre enn en skam!

Høstens første snøfall!

I går falt høstens første snø. Hurra! Nå vil jeg ikke ha noe surmulig fra dere pyser som ikke klarer å kose dere i under 25 grader... Snøen er fin, og det knaser så fint når man går på den. Dessuten er det herlig å komme inn i varmen og kjenne kulden i kinnene etter å ha vært ute. Har du noen gang vært ute om kvelden mens det er stjerneklart, og det er snø i tillegg? Da er det stjerner både på himmelen og på bakken. Noe av det fineste jeg vet. Og så lukter det så godt med snø og kaldt.

Og for de som ikke liker å være ute når det snør: sett deg i sofaen med en god bok og en kopp med kakao og krem. Det blir ikke bedre. Eller du kan bake. Kake, eller småkaker, eller du kan begynne på julebaksten - det er jo tross alt bare to måneder igjen. Jeg laget kake i går. Blå sjokoladekake. Til min kjære mamma som har bursdag i dag. Andre forsøket med marshmallowfondant. Det gikk sånn tålig bra. Mye raskere denne gangen, for jeg fikk smeltet marshmallowsene i mikroen. Det tok hele et og et halvt minutt, fremfor en halv time forrige gang. Hmm... Blir nok en gjenganger, dette her. Jeg liker å bake. Hmm... det høres litt ut som en barnebok. "Jeg liker å bake. Øyvind baker også. Vi baker en kake sammen." Bare at vi ikke baker en kake sammen, for jeg bakte mens han var på fotballkamp.

Jeg skulle gått ut og bygget snømann nå, hadde det ikke vært for at det står en svær polsk varebil utenfor på plassen. 

Ferie!!!!

Da har uken klart å komme seg rundt til søndag igjen, og jeg har kommet godt i gang med feriens første helg. Dette er virkelig noe jeg trengte. Etter en lang og slitsom skolestart er det utrolig digg med to uker der jeg ikke trenger å tenke på noe som helst jobbrelatert. Og når jeg kommer tilbake på jobb er jeg forhåpentligvis opplagt og klar for å begynne på julen...

Så hva kan man finne på mår man har ferie? Jeg skal leste webtegneseriene mine, kanskje tegne litt selv, spille litt og se om jeg kan finne noen å være litt sosial med. Kanskje jeg til og med kan klare å få orden på kontoret? Nå ser det helt bombet ut her inne, og for å være helt ærlig syns jeg ikke noe særlig om det.

Om en uke skal jeg i alle fall til Stockholm en liten tur. Bare fredag til søndag, men det blir et greit avbrekk fra hverdagen. Jeg er litt skuffet over at de ikke har Disney Store der, for jeg hadde hatt lyst å kikke på julepynt. Men men... jeg klarer meg vel uten. Kanskje jeg kommer meg til London eller Paris neste år, og da skal jeg helt klart kikke etter - skjønt... jeg må vel da reise rundt denne tiden for å finne julepynt i butikkene. Hmm... Kanskje de har Disney Store i Cardiff?

Forsøk nummer to...

Tegning nummer to ble mye bedre enn den første, syns jeg. En liten baby Green Sea Turtle, en liten Squirt - du vet, sønnen til Mr. Turtle. Ingen som husker Finding Nemo? Uansett... jeg begynner å få følelsen tilbake i fingrene. Hurra! Fremdeles mye rom for forbedring, som alltid, men et akseptabelt resultat likevel.

Jeg har funnet ut at det hjelper å ha en lydbok på øret. I dag var det Ringenes Herre som gjaldt. Rob Inglis er en genial oppleser. Mye bedre enn den fæle norske oversettelsen. Jeg klarte ikke en gang å høre ferdig den norske versjonen. Full av uttalefeil og pauser og rare lyder. Huff og huff. For ikke å snakke om oversettelsen. Kan noen tipse Bugeg Høverstad om at han kanskje burde finne seg en annen jobb? Fryser på ryggen bare jeg tenker på det. Men jeg har dem selvfølgelig på cd likevel. Hadde bare noen lest inn den gamle oversettelsen i stedet... <3 Ringenes Herre, i versjonen oversatt av Nils Werenskiold.

Hmm... I digress (noen som kommer på en god norsk oversettelse på det?)... for de som er interessert kommer dagens resultat her:

Å lære gammel hund nye triks...

Eller i alle fall friske opp de gamle triksene som ikke har blitt gjort på lenge...

I går (eller i forigårs blir det vel nå) fant jeg ut at jeg ville prøve meg på en ny tegning, inspirert av fjesbok-albumet til Mai-Linn. Det er år og dag siden sist jeg håndterte en blyant, og gikk til sengs rimelig frustrert over manglende kunnskaper. Hvor vanskelig kan det være å tegne en ravn, liksom?

I dag tenkte jeg at jeg kunne jo ikke gi opp, så jeg satte meg ned for å gjøre et nytt forsøk. Med god lyd på øret og brus (ja, faktisk...) i glasset skred jeg til verks.  Jeg tegnet og jeg visket til hendene ble helt grå, og likevel ga jeg ikke opp. Nå sitter jeg her med et slags resultat foran meg. Ikke det beste, kanskje, men en OK start. Har jo tross alt ikke tegnet noe særlig siden jeg gikk ut fra HiB.

Stand aside. We're here for the waffles.

Lørdag, og vi er i full gang med å rydde leiligheten... Øyvind har en dårlig dag, så han ligger på sofaen med den nye iPaden sin, mens jeg har baksert madrasser og seng på soverommet. Storreingjøring må til innimellom. Må passe på astmaen, vet du.

Når jeg er ferdig med vasking og sånn, blir det en liten økt med julepresangplanlegging igjen... Ble ferdig med tre stykker i går *stolt*, så nå gjenstår bare en halv million. ;P

Men de fleste er ferdigplanlagt i alle fall. I år skal jeg (som jeg har sagt hvert år) begynne tidlig, sånn at jeg blir ferdig tidlig, og ikke må bruke hele desemberlønningen min på presanger. Det er i dessember man ønsker seg tilbake til gode, gamle dager med føring på datamaskinen på jobb. Da fikk vi regningen i januar/februar, og kunne leve litt ekstra godt i desember. Men på den andre siden er det best å leve for de pengene man har (driver fremdeles og betaler ned på kredittkortet fra USAturen).

Helg! Woohoo!

Heh... snart i alle fall. Fredagen er her, og det gjenstår bare en liten økt på jobb før jeg kan legge meg på sofaen og bare slappe av. Jeg må si at uken har vært slitsom... fire paller med kalenderbøker - hvor skal jeg plassere alle sammen? Har endelig fått satt på plass alle varene fra Rationella, har bare utsatt det i nesten to uker. Jaja... Uansett... om åtte og en halv time er det helg. Hva skal jeg finne på, da? Min kjære mann skal på fotball-fest-sammenkomst-ting, og det er det utelukket for meg å bli med på.

Kanskje jeg skal invitere noen venninner på film og sjokoladefondue? Eller bare nyte helgen alene med film og ostepop. Så mange valg. Helgen skulle hatt flere dager ;)

mye å gjøre, mye å gjøre...

Joda. Uken har snurret rundt, og det er lørdag igjen. Lørdag betyr gjøredag. Gjøre så mye som mulig som ikke kan gjøres i morgen. Handle mat og sånn, for eksempel. Og siden vi får besøk i kveld, må leiligheten ryddes. Det ser ikke ut her. Jeg får vel brette opp ermene og sette i gang.

Apropos ermer... I går fant jeg en ny bok: "Nostalgisk ordbok" av Petter Schjerven (jepp, han fra Typisk Norsk). Fantastsk. Alle gamle, fine ordene. Fra "aber" til "åns", og det meste av morsomme ord som finnes imellom. Fluksens, for eksempel. Fint ord. Passer kanskje best å bli brukt av dem som opplevde krigen.

Nei, nå utsetter jeg bare vaskingen... hvis jeg skal bli ferdig før jeg må på Lagunen... skal nemlig ned og få signert "Karma" av Jørgen Jæger, og han kommer klokken ett.

Gratulerer med dagen!

I dag er det 22. september. Med andre ord Bilbo og Frodo sin bursdag, og dermed verdens hobbit-dag. Dette har jeg feiret med kake. Første gang jeg prøvde å lage marshmallow-fondant. Gikk sånn tålig greit.

For dem som ikke ser det, så er dette altså en liten del av Bakken, der Sekkershus ligger (eller for dem  med den stygge, nye oversettelsen: Lommekroken). Mye kan sies om den nye (eller ikke fullt så nye - men jeg har den første. Den er så mye, mye bedre) oversettelsen, men mye positivt er det ikke. Stakkars Bugge Høverstad kan ikke ha det godt med seg selv...

Some kind of monster...

Jeg fant en seigemann ute i grusen, som hadde ligget natten over ute i regnet... IMMD! Sjekk den størrelsen. Den lå der i dag også, nesten dobbelt så stor, men noen hadde tråkket på den, så det så rimelig grotesk ut :)

Søndag...

Søndag. Søndag er vaskedag. Det var sikkert derfor jeg drøyde så lenge med å stå opp i dag. Men oppe er jeg, og jeg har allerede fått gjort en del ting. Kjøkkenet er vasket, oppvasken er tatt (sånt må til når oppvaskmaskinen har trukket sitt siste åndedrag), stuen er støvsuget og gangen likeså. Nå gjenstår bare soverommet og badet. Og diverse småting som støvtørking og sånt. Dessuten tenkte jeg at jeg skulle få ryddet i boden, siden den ble rasert i et forsøk på å finne trommestikkene til Rock Band-omgangen for en stund tilbake.

Det var moro med Rock Band, men ikke fullt så moro å kikke inn i boden etterpå. Skulle tro Taz hadde vært der... Det tok meg nærmere ti minutter å finne støvsugerposer der inne idag... Så det må helt klart ryddes der. Har bare ikke spesielt lyst.

Når det er fullført, blir det avslapping i sofaen, tenker jeg. Kanskje til og med middag hos mamma og pappa, siden jeg er alt for lat til å lage mat bare til meg selv...

Edit: Nå er boden "ryddet". I alle fall er det mer framkommelig enn før.

 

Før og etter...

Og btw... neste gang jeg finner knust glass og ødelagt julepynt er det ikke sikkert at jeg er like blid. (Alle som kjenner meg vil forstå sinnet over ødelagt julepynt).

Lørdag morgen...

Jepp. Det er lørdag, og min helgevakt, så nå bærer det snart av til jobb. Men før det skjer, er det en del ting som må ordnes. Blant annet må jeg skrive en handleliste, slik at jeg kan få meg noe å spise når jeg kommer hjem fra jobb. Deretter må jeg sette på en vask og en tørketromling, og fikse litt i stuen. Syns det blir litt for mange oppgaver tidlig en lørdags morgen...

Tja... hva skal bevilge seg til middag i kveld? Skal jeg gå for pannekaker? Eller skal jeg finne på noe helt nytt? Og jeg som er så dårlig til å finne på middagsforslag. Men noe må jo spises... kan ikke bare leve på ostepop, selv om det hadde vært fristende akkurat nå. Jeg har det! Moussaka. Det er godt, og da har jeg middag til i morgen også. Hurra!

Usj... det begynner å nærme seg avgang, men først må jeg inn og spionere litt på min kjære venninne Mai-Linn, som er i San Diego for å lære seg å tatovere.  Er kjempeimponert, og bittelitt misunnelig. Jeg vet i hvertfall om en som skal ha ny tattis om en stund :D

Things that go bump in the night...

Jaja... alene hjemme. Hva gjør man da? Joda, men setter seg ned og finner det skumleste på TV man kan se på. Steike, Synnøve! At du aldri kan lære! Nå må jeg gå til sengs med hodet fullt av sånne ting som absolutt ikke burde eksistere inni der. Hjernen min har blitt ramponert av Supernatural enda en gang. Forrige gang... vel i et svakt øyeblikk fant jeg ut at jeg skulle ha en Supernatural-maraton. Første episode rullet over skjermen, det var lyst ute og fuglene kvitret, men før jeg fikk sukk for meg var klokken godt over midnatt og hjernen min var så... vel... jeg kan vel si at det ikke ble mye søvn på meg den natten.

Jeg har livlig fantasi. Derfor er det ikke så veldig lurt at jeg ser sånne ting alene. Ting har en tendens til å -utbroderes - i hodet mitt. Noe som i utgangspunktet er rimelig harmløst, bare litt blod og gørr, blir til skraping på rutene og skumle skygger i krokene. Jeg tror det er på tide å finne fram noe fint og morsomt. Kanskje Mummitrollet?

Nei, frøet er sådd, så historier om magiske hatter, Hufsa (som er min favorittfigur i Mummitrollet) og hattifnattene  gjør nok bare vondt verre. Hva annet kan jeg finne i min elskede boksamling som kan drive skumle tanker på flukt? Jeg hopper glatt over grøsserhyllen og krimhyllen. Det må bli noe koselig. Kanskje Thore Hansens "Han som lengtet etter stjernene"? Næh. For melankolsk. Dette var vanskelig. jeg må nok tenke litt på den.

Når gubben er borte...

Ja, når gubben er borte danser Synnøve... vel danser er kanskje ikke helt rett ord. Første oppgave mens han er i London er gjennomført. IKEA. Jada... dette er ikke noen interiørblogg. Jeg måtte på IKEA av nødvendighet. I dag stod det ny bokhylle på menyen. De jeg har fra før er allerede stablet dobbelt, og jeg har ikke plass - hadde ikke plass - til flere bøker.

Nå står hyllen ferdig montert, og klar til å fylles med disse deilige tingene som kalles bøker.

Men jeg har ikke bare vært på IKEA i dag. Jeg plukket opp en våt Diana ved Korskirken, og så laget hun middag til meg. Hurra. Nå har late Synnøve middag til i morgen også, helt uten å løfte en finger. Tid til film ble det også. "Mr. & Mrs. Smith". Og masse digg, kakao og teppe foran TVen. En nesten perfekt høstkveld.

Det er noe spesielt med å sitte inne med masse stearinlys, mens regnet bøtter ned ute. I dag hørtes det ut som om noen stod utenfor og spylte veggen med en høytrykksspyler. Men så lenge jeg er varm og tørr, bryr jeg meg ikke. Da er det bare koselig. Kjenner jeg gleder meg til det blir skikkelig høst og jeg kan sitte inne og bare stirre ut på været.

Kakao. Kakao er tingen. Med krem. Og helst en liten marshmallow oppi. Men i alle fall krem. Sånt blir man i godt humør av. Jeg sender en varm takk til den fant ut at det kunne være en god ide å blande kakao og melk og sukker, og så drikke det på kalde, gufne høstdager. I dag er jeg takknemlig for kakao.

Så startet vi en blogg...

Hmm... hvordan starter man en blogg? Hva skal man skrive om, og er noen i det hele tatt interesserte i å lese om slike ting som foregår inni mitt sære hode?

Jeg har hatt lyst å prøve meg på blogging lenge, men har vel i grunnen ikke hatt peiling, så da har det blitt med tanken. Nå har jeg imidlertid dratt meg selv i nakkeskinnet og satt meg ned for å prøve.

Såh... hva skal denne bloggen handle om? Det som detter ned i hodet mitt, går jeg ut i fra, ting som interesserer meg, og som ikke klarer å holde seg på plass i hjernen min. Bøker er jo en fin ting å skrive om. Filmer, tatoveringer, drager... joda, når jeg bare får tenkt meg om, så finner jeg nok på noe.

Jeg kan jo begynne med å fortelle om bøkene mine. Jeg holder alltid på med minst seks bøker samtidig, for konsentrasjonen min er ikke alltid helt til å stole på. For tiden holder jeg på med "The princess bride", "Det ligger i blodet", "Glass houses",  "House of many ways", "Harry Potter and the goblet of fire" og "Lord of the rings". Pluss et par til som jeg ikke kommer på i farten. I tillegg skal jeg snart begynne på "Udyr". De fleste av disse har jeg lest mange ganger før. Det er en uvane jeg har... eller... det er bare det at jeg har en tendens til å bli så fryktelig glad i bøkene mine at jeg ikke vil ut av universet de forteller om. Derfor leser jeg dem om og om igjen. Når jeg leser, drømmer jeg meg vekk fra virkeligheten og all elendighet som gjennomsyrer nyhetene. Da lever jeg i en verden uten tåpelige uenigheter om hvilken gud som egentlig finnes, og om vi da har lov til å være stygge med hverandre bare fordi vi er uenige. Da lever jeg i en verden der svart er svart og hvitt er hvitt, og ingen av disse fæle gråsonene finnes, hvor man ikke helt vet hva som er riktig eller galt. Da kan jeg forsvinne inn i en verden som ikke er så komplisert og grusom, inn i en verden der jeg kan slappe av og alt er bare trygt.

Hmm... jeg forsvinner visst litt ut på viddene i blant. Men altså... bøker. Bøker er fantastisk. Man kan aldri få nok bøker. Jeg må nok innrømme at jeg leser mest fantasy og sci-fi, nettopp av grunnene jeg nevnte over. Men det hender da jeg leser andre bøker også. Senor Peregrino (æsj, jeg finner ikke sånn snirkel til å ha over n... rettskriving er en liten besettelse for meg) var en veldig fin bok. Det hender jeg leser krim også. Men det blir sjeldnere og sjeldnere. Hvis jeg vil har død og fordervelse tar jeg bare en titt på nyhetene.

Mmmm... alt dette snakket om bøker. Tror jeg må gå og finne meg en jeg kan sniffe på :)