Et litt usunt forhold...

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i Disney (bare se på julepynten min - tenk... jeg fikk flere til jul :)). Aller helst Disneys tegnefilmer, vil jeg nok si. Har ikke så mye til overs for Disney Channel og Hannah Montana og den slags.

I alle fall; jeg samler på Disney-klassikerne. Jeg har en god del, men på grunn av Disneys "fantastiske" ordning med å trekke filmene fra markedet etter en viss tid og ikke gi dem ut igjen før etter 7-8 år, er det noen hull i samlingen: Saludos Amigos, The Three Caballeros, Make Mine Music, Fun and Fancy Free, The Adventures of Ichabod and Mr. Toad, The Rescuers, The Fox and the Hound, The Black Cauldron, The Great Mouse Detective, Pocahontas, Home on the Range, Chicken Little, Meet the Robinsons, Bolt og The Princess and the Frog.

Det er vanskelig å si hvilken film som er favoritten. Snehvit er jo et opplagt valg, men jeg må si at Oliver og Gjengen var veldig gøy da den kom i 1989. Passe skummel og veldig søt.

Etter Løvenes Konge i 1994 ble det et skille i Disney-linjen. Disse nye filmene var ikke like bra som de gamle. Streken var annerledes og finishen var feil. Eller var det bare jeg som hadde blitt for gammel? Nå som jeg har de fleste filmene, er det de nyeste jeg har færrest av, selv om jeg må innrømme at noen av dem jo er veldig gode. Herkules og Mulan, for eksempel, liker jeg veldig godt, mens Atlantis, Q-gjengen og Familien Robinson ikke er helt på toppen hos meg.

Jeg er også veldig glad i Villdyr, selv om den strengt tatt ikke regnes som en klassiker på den offisielle listen. I Norge er den plassert som nummer 46 på klassiker-listen, men i USA er den ikke på listen i det hele tatt. Uansett gjør Eddie Izzard en meget god tolkning av en noe bitter og ikke helt munter koala ved navn Nigel.

Men... hvis jeg ble tvunget til å velge en favoritt - hvis jeg måtte velge, så tror jeg at det må bli Fantasia. Den fra 1940. Fantastiske animasjoner blandet med nydelig klassisk musikk. Jeg husker jeg så den på VHS hos en venninne da jeg var liten, og ble fullstendig fascinert og opplsukt av historiene som musikken kunne fortelle. Leopold Stokowski dirigerte Philadelphia Orchestra og gjorde opplevelsen magisk. Kinesisk dans med sopp og arabisk dans med gullfisk. Fantastisk.

Men det som fanget meg mest var Beethovens Pastoralsymfoni med bilder fra grest mytologi. Dette stykket kombinerer to elementer som jeg i ettertid har forstått har interessert meg siden jeg var liten (selv om det i utgansgpunktet var kentaurene og pegasusene jeg fokuserte mest på da): Ludwig van Beethovens livaktige og dramatiske musikk, som alltid forteller historier, selv om de ikke er på skjermen, og gammel mytologi, i dette tilfellet gresk. Greske guder og mytiske vesener har jeg alltid likt. Jeg husker jeg fikk Odyssevs' Reise av mormoren min da jeg fylte 10 år, og den slukte jeg. Det er ikke bare gresk mytologi som interesserer meg. Både egyptisk og romersk er fascinerende. Det er nok derfor jeg har studert kunsthistorie... Og det er vel heller ikke så rart at jeg ble så glad i Percy Jackson-bøkene av Rick Riordan.
Hmm... nå skriver jeg meg ut på viddene igjen...

Fantasia. Det var det, ja. Jeg husker gleden da jeg oppdaget at den skulle gis ut på DVD for noen år siden. Og hvor skuffet jeg ble da Fantasia 2000 kom ut.

For all del: animasjonene og musikkene er flott, men selve oppleveslen blir oppstykket og lite flytende. Sammenlignet med originalen er ikke Fantasia 2000 verdt å se i sin helhet.

Vel vel... min Disney topp 10 (i vilkårlig rekkefølge):
Snehvit og de syv dvergene
Fantasia
Bambi
Alice i Eventyrland
Jungelboken
Robin Hood
Oliver og gjengen
Aladdin
Løvenes konge
Herkules