Snow+rain=ice. Damn you undercooled water!

I dag (teknisk sett var det vel i går) hadde Øyvind bursdag, og vi hadde planlagt en rolig kveld foran TVen. Etter en god pinnekjøtt-middag fikk vi besøk av Diana, som hadde vært på jobb, og kom oppom for å snike mat og gi presang til min kjære mann. Kvelden var veldig koselig, med både QI og Asterix,

Stephen Fry

Asterix, Obelix og Idéfix

men da Diana skulle hjem, og jeg skulle kjøre henne, hadde det begynt å regne noe veldig, og dermed ble det følgende scenario:

Bilen spinner i bakken. Vi rygger oss opp bakken til naboen for å få fart opp bakken. Bilen stopper halvveis og spinner, deretter glir den sakte men sikkert i vinkel, med retning huseierens steinmur. Etter mye om og men og et par livsfarlige spaserturer opp til kassen med grus (som forøvrig står helt oppe med postkassene - det burde være en sånn gruskasse ved hver utkjørsel!) klarte vi å få bilen trygt inn til oss igjen. (Luen min må nok vaskes. Den måtte trå til som gruspose. Heldigvis er det en sånn stor lue, så jeg fikk plass til ganske masse grus i den.)

Da gjensto bare å få Diana hjem. En rask telefon til Bergen Taxi, med streng beskjed om at drosjebilen måtte stoppe oppe i hovedveien. Jeg bestemte meg for å følge henne opp i veien - det er mørkt og glatt og midt på natten. Hvem vet hva som kan skje? Bevæpnet med to spisse paraplyer snek vi oss opp langs grøften. Utrolig nok kom vi oss uskadet opp i veien, og etter litt ventetid kom drosjebilen og jeg kunne snike meg ned til leiligheten igjen. Jeg må si det var fristende innimellom å legge meg ned på kne og krype over de glatteste partiene.

Nå sitter jeg og håper på skikkelig kraftig regn i natt, slik at isen forsvinner til i morgen. Jeg er lite lysten på å få en bil seilende inn vinduet - hvis noen er så dum at de tør å begi seg ut på dette føret...