Søndag.

Søndag igjen. Med dertilhørende latskap og manglede motivasjon til å gjøre noe som helst. Søndagen har blitt en merkelig dag, litt sånn utenfor de vanlige dagene i uken; man sover gjerne lenge, selv om man ikke nødvendigvis har vært spesielt "aktiv" på lørdagen, og når man endelig står opp, så er det bare så vidt man gidder å lage frokost (lunsj/middag).

Man irriterer seg over at huseierens unger hopper over gulvet, slik at det dirrer i taket og vinduene våre, mens man desperat prøver å hale ut den siste helgefølelsen, der man sitter i godstolen og prøver å lese litt. Jeg må stort sett ha det stille rundt meg når jeg leser. I alle fall i helgene. Jeg liker ikke distraksjoner når jeg prøver å leve meg inn i andre virkeligheter - har ingen behov for å komme tilbake til en rotete stue med støyende naboer, før jeg lukker boken.

Søndagene pleier å være litt grå. Litt sånn under middels på skalaen over ukedagene. Mandag er grusom. Tirsdag litt bedre. Onsdag er halvveis til helg, og egentlig helt OK (og i mitt tilfelle grei fordi jeg vet jeg kan sove lenge dagen etterpå). Torsdag er sove-lenge-dag, og dermed en ganske fin dag. I tillegg er det jo fra gammelt av handledag på torsdag, noe som heller ikke legger en demper på dagen. Fredag er flott. Følelsen av at man kommer hjem fra jobb og bare kan slappe av, og gjøre det man vil i to og en halv dag - nydelig. Lørdag er lørdag. Fridag, og dermed topper den skalaen. Søndag bare er. Man har fri, men følelsen ødelegges litt av at man vet hvilken dag som følger - grusomme mandag, og første dag i jobbeuken.

Så... hva kan man ta seg til på en litt grå søndag? Lese litt. Gå en tur, hvis været (og formen) tillater det. Oppdatere seg på scrapbooking-fronten. Bake boller (hvis man har gjær, selvsagt). Vaske klær? Mja. Kanskje det. Hvem vet. Søndagen byr på uendelige muligheter, om man bare ser etter.

Jeg tror jeg skal gå for det første alternativet. Lese litt, kanskje? Hvis ungene oppe har sluttet å leke kenguru, naturligvis.