Natt-papegøyen fra New Zealand...

Jepp.  Jeg har mast mye om denne på Facebook, og nå har turen kommet til bloggen. Denne fuglen må være en av min absolutte favoritter... For de av dere som ikke har lest eller sett "Last Chance To See" er nok dette en relativt ukjent fugl, og hadde det ikke vært for "Last Chance To See", ville det nok vært en fugl som ingen noensinne ville kunne stifte bekjentskap med igjen. Jeg snakker selvfølgelig om kakapoen.

Navnet kakapo betyr "natt-papegøye" på maorienes språk, og det dreier seg altså om en stor og tung nattaktiv papegøye. Som ikke kan fly. Og som har glemt at den ikke kan fly. Ryktene sier at når kakapoen blir skremt (noe som skjer svært sjelden), kan den finne på å løpe opp i nærmeste tre og kaste seg ut i luften, for så å "fly som en murstein og lande i en lite elegant haug på bakken".

Når jeg sier at den ikke blir skremt veldig ofte, så er det rett og slett fordi den ikke vet at den burde bli skremt av mennesker eller katter eller andre dyr som kan finne på å skade den. Du skjønner... kakapoen utviklet seg på New Zealand, hvor det ikke naturlig fantes rovdyr som truet den, før menneskene ankom og tok med oss kjæledyr og røyskatter og rotter, som sakte men sikkert tok kverken på kakapoene.

Da den første "Last Chance To See"-ekspedisjonen fant sted i 1988, fantes det kun 40 eksemplarer igjen, på to små øyer utenfor kysten av New Zealand. Vi hadde klart å utrydde den fullstendig på fastlandet. Der det før hadde levd mange tusen flygeudyktige papegøyer var det nå tomt. Helt tomt. Ingen. Nada. Heldigvis for kakapoen hadde en liten gruppe mennesker innsett hvor dette kom til å ende, og startet arbeidet med å redde denne unike fulgen fra fullstendig utryddelse. På den bitte lille øya Codfish Island hadde denne gruppen satt opp sin hovedbase, fjernet alle trusler og satt ut eksemplarer fra naboøya Stewart Island. Totalt hadde de da 40 kakapoer under oppsikt på øya, samtidig som de lette etter flere på Stewart Island. Håpet var lite, men det var der - Den svarte rødstrupen (i mangel av bedre norsk navn; Black Robin på engelsk) - var tross alt på bedringens vei, etter at verdens totale populasjon på hele
fem -5- fugler (hvorav to hunner, og kun én reproduserende hunn) hadde blitt samlet inn... Per i dag finnes det 250 svarte rødstruper.

Hmm... i alle fall... Etter at "Last Chance To See"-programmet omtalte prosjektet, ble det innvilget pengestøtte, og prosjektet har pågått helt til nå. Da "Last Chance To See - in the footsteps of Douglas Adams" besøkte Codfish Island på nytt i 2009 var det totale antallet kakapoer oppe i 90, og per i dag er det rundt 120 eksemplarer på Codfish og Stewart.

I dag har det blitt mer oppmerksomhet rundt kakapoen og prosjektet på Codfish Island, og det finnes til og med en kakapo-kjendis: Sirocco. Sirocco ble oppfostret av mennesker, og er dermed av den tro at han selv er et menneske. Ikke en helt lur ting, kanskje, med tanke på videreføring av slekten, men det er ikke til å nekte for at han er en god talsfugl for kakapoenes sak. Sirocco har en side på Facebook, der han kommer med jevnlige oppdateringer, i tillegg til de oppdateringene som publiseres på prosjektets egne nettsider.

En liten ting helt til slutt: Har du ikke sett "Last Chance To See" med Stephen Fry og Mark Carwardine enda (det gikk på NRK i høst), så finn et sted du kan se serien. Det er 6 episoder, som hver tar for seg en truet dyreart, og er -synes jeg- noe av det viktigste som har blitt laget for TV på lenge. Amazon.co.uk selger serien på DVD. Jeg vurderer seriøst å gå til anskaffelse av DVDen.